4.1 Generelt
En kan aldri oppnå full sikkerhet om grunnforhold, som alltid vil innebære en betydelig risiko for ethvert prosjekt. Noe usikkerhet om grunnforhold vil alltid gjenstå i de fleste prosjekter, selv etter de mest grundige prosjekteringsrutiner.
I erkjennelsen av dette har ROADEX-partnerne valgt å gjennomføre geotekniske risikovurderinger for prosjekter innen bygging og utbedring av veger, og spesielt når det gjelder veger på myr. Dermed kan mulige geotekniske risikofaktorer klarlegges før problemene oppstår på anlegget, og en kan sette i verk tiltak for å håndtere slike faktorer. I Eurocode 7 anbefales følgende prosedyre for geoteknisk prosjektering og håndtering av risiko:
|
Innledende geoteknisk undersøkelse
?
Feltundersøkelser (Innledende geoteknisk rapport)
? ? Tilstrekkelig informasjon? ?
Geoteknisk prosjektering (geoteknisk rapport)
?
Gjennomføring av anlegget
?
Geoteknisk sluttrapport |
Anbefalt geoteknisk prosjektering og rutiner for risikovurdering for bygging og utbedring av veger, fra Eurocode 7. Rutiner for geoteknisk prosjektering og risikovurdering kan brukes for alle prosjekter, store eller små, som del av en kontinuerlig forvaltningsprosedyre som omfatter hele prosjektets levetid. Eneste forskjell er den arbeidsmengden som er nødvendig, og som avhenger av behovet i hvert enkelt prosjekt. Rapporter og tekniske forutsetninger kan oppdateres og endres etter som ny informasjon blir tilgjengelig og den geotekniske risikoen blir vurdert. |
|
Hvordan geoteknisk risikovurdering og det geotekniske risikoregisteret (GRR) brukes i prosjektet er vist nedenfor.
| Stadium i prosjektet | Tiltak | Geoteknisk risikovurdering |
||
|
Oversikts-planlegging |
? |
Innledende vurdering |
? |
Begynne geoteknisk risikovurdering og opprette risikoregister |
| ? |
? | ? | ||
|
Prosjektering |
? |
Detaljert prosjektering |
? |
Oppdatere geoteknisk risikoregister |
| ? | ? |
? |
||
|
Anlegg |
? |
Utførelse av arbeidet |
? |
Oppdatere geoteknisk risikoregister |
| ? | ? | ? | ||
| Drift | ? |
Vedlikehold | ? |
Oppdatere geoteknisk risikoregister |
4.2. Innledende geotekniske undersøkelser og rapport
Den innledende geotekniske undersøkelsen er første trinn i prosessen. I den behandles geoteknisk risiko ved ulike prosjektalternativer, samt gir råd angående disse. En typisk rapport fra en innledende geoteknisk undersøkelse vil inneholde følgende detaljer:
- kontorstudier som er utført, som kan omfatte geologiske kart og opptegnelser, flyfoto, opplysninger om bergverk og uttak av mineraler, tidligere feltundersøkelser, flomdata, opplysninger om områder med forurensing osv.
- gjennomførte markbefaringer, inkl. en innledende befaring til fots, kartlegging av geomorfologiske og geologiske forhold, sonderboringer, prøvegroper, prøver som er tatt og analyser av disse, drenering/hydrologi osv.
- grunnforhold – jordarter på stedet og deres tekniske egenskaper, betydningen av geologiske formasjoner, grunnvannsdata osv.
- en sammenligning mellom alternativer og risikofaktorer
- anbefalinger om instrumentering for overvåking på stedet, samt frekvens for avlesning av data
- det geotekniske risikoregisteret
4.3. Den geotekniske rapporten
Den geotekniske rapporten er det viktigste geotekniske grunnlagsdokumentet for større prosjekter. Den inneholder detaljer om alle foretatte undersøkelser, samt prosjektbeskrivelse for byggverk av geoteknisk betydning. Rapporten bygger på den innledende rapporten og gir en oppdatering av det geotekniske risikoregisteret med eventuelle nye risikofaktorer. Den inneholder også tiltak for å motvirke eller minske mulige problemer.
4.4. Den geotekniske sluttrapporten
Den geotekniske sluttrapporten er den offisielle informasjonen om alle geotekniske forhold som en har støtt på under anlegget. Denne rapporten innledes når anleggsarbeidet settes i gang. Typisk innhold er alle erfaringsdata om grunnforhold, materialer og bygningselementer som er brukt, prøvetaking og analyser som er utført, instrumentering, overvåking, planendringer, samt eventuelle problemer som er oppstått under arbeidet. Denne rapporten bør oppbevares sikkert i et felles bibliotek, slik at den kan gi lærdom for senere prosjekter.
4.5. Det geotekniske risikoregisteret
Det geotekniske risikoregisteret er selve nøkkelen til håndtering av geoteknisk risiko. Der blir alle risikofaktorer systematisk registrert og vurdert etter et fastsatt mønster. Slik sikrer en at de blir tatt på alvor. Hver risikofaktor blir vurdert i fire trinn:
- Identifisering av risikoen
- Vurdering av sannsynlighet for at risikoen vil bli utløst og virkningen hvis det skjer
- Håndtering av den risiko som er identifisert
- Tildeling av ansvar og arbeidsoppgaver
Risiko = Sannsynlighet x Virkning
Det er helt nødvendig med god kommunikasjon mellom byggherre, planlegger og entreprenør for at dette systemet skal virke. Når alle parter har et åpent samarbeid i prosjektet er muligheten større for at mulige risikofaktorer kan bli oppdaget og vurdert tidsnok til å finne løsninger eller sette i verk alternative planer.
I tabellene nedenfor er vist eksempler fra sider i et risikoregister for en ny lav fylling på myr.
Ideelt sett bør bare ubetydelig risiko (1-4) aksepteres, men i praksis er det ikke alltid mulig. Risiko med verdi over 9 bør ikke aksepteres. Den bør reduseres til under 9 ved passende tiltak for å kontrollere risikoen, f.eks. oppfølging og/eller avbøtende tiltak. Et eksempel på dette er vist i tabell B nedenfor.
En alternativ måte for å vise risikonivå i matriseform er vist nedenfor i tabell C.
I eksemplene ovenfor måles den geotekniske risikoen som mulig forsinkelse i ferdigstillelse av arbeidet. En alternativ metode for anlegg i sårbart miljø kan være å angi “virkningen” som den virkning det geotekniske faremomentet kan ha på miljøet.