9.1. Generelt
En kan få verdifull informasjon om vegens stabilitet på kort og mellomlang sikt ved å følge med i hvordan vegen og myra under den oppfører seg
På kort sikt: Oppfølging av setninger under fyllingen i anleggsperioden vil gi en indikasjon på hvor raskt ”primærkonsolideringen” i torvlaget skjer. Det vil også gjøre det lettere å ta hånd om overskytende poretrykk i myra. Dette er viktig for å sikre at poretrykk får nok tid til å avlastes, slik at torvlaget får nok fasthet til å bære neste lag. Det er særlig viktig ved trinnvis oppfylling eller ved bruk av midlertidig tilleggslast, der hvert lag som legges ut forutsetter at underliggende materialer er sterke nok.
Overvåking av terreng og byggverk i nærheten av anleggsstedet er også viktig, om ikke annet så for å sikre at de ikke utsettes for uheldig påvirkning. Forhold som bør overvåkes er:
- Endringer i myras overflatenivå, som nedsynkning, løfting eller forskyvning
- Sprekkdannelser i myras overflate
- Høyere grunnvannsnivå
Alle registrerte opplysninger bør samles, plottes, kontrolleres og vurderes av kompetente fagfolk. Et godt oppfølgingssystem på stedet kan gi opplysninger om mulige avvik fra det som er prosjektert, slik at nødvendige tiltak kan settes i verk tidsnok til å få ønsket virkning.
Oppfølging av anleggsarbeidet kan også bidra til å optimalisere tidsrom for belastning med nye masser, dvs. leveringstidspunkt for masser til tipp på fyllingen.
På mellomlang sikt: Det er svært nyttig å fortsette overvåkingen på stedet etter at anleggsarbeidet er ferdig, da en dermed kan kartlegge og forutsi setninger på grunn av ”sekundærkomprimering” for vegens forventede levetid. Hvis de antas å bli større enn det som er akseptabelt, i forhold til vegens betydning eller byggverk i nærheten, kan en gjøre tiltak for å redusere setningene til et akseptabelt nivå. Det kan f.eks. gjøres med lengre byggetid, bruk av midlertidig tilleggslast e.l.
9.2. Instrumenter for overvåking
Tre hovedtyper instrumenter for overvåking brukes i Den nordlige periferi: setningsmålere, avbøyningsmålere (inklinometer) for sideveis bevegelser og piezometer for måling av poretrykk.
9.2.1. Oppfølging av setninger
Overvåking av setninger i fyllinger skjer vanligvis ved en av følgende veletablerte metoder:
- Setningsplater for måling i overflaten
- Setningsmålere for måling i dybden
- Hydrostatisk vaterpass
Målefrekvensen vil avhenge av forholdene på hvert enkelt sted og hvilken fase anleggsarbeidet befinner seg i. Men et gjennomsnitt på to ganger ukentlig er ikke uvanlig for å følge opp setninger og framdrift i arbeidet.
Setningsplater for måling i overflaten
Setningsplater for måling i overflaten er et enkelt verktøy for visuell måling. Det består vanligvis av en flat plate (oftest 500 mm x 500 mm). På platen er det sveiset en stang som er lang nok til å sikre at enden er over overflaten etter at setningene har funnet sted. Platen plasseres på den overflaten som skal kontrolleres, f.eks. på toppen av et lag i overbygningen, på en fiberduk, eller på undergrunnen. I tillegg kan stangen bli dekket av et rør for å beskytte den mot setninger i overliggende fyllmasser. Platenes høydenivå knyttes til faste referansepunkter i grunnen for å sikre målekvaliteten.
Setningsmålere for måling i dybden
Setningsmålere for måling i dybden brukes vanligvis når en trenger å vite hvordan jordlaget under fyllingen oppfører seg. For å oppnå dette blir måleren utformet som en kort skrue som skrus ned i jordlaget til ønsket dybde. Når skruen er på plass blir den låst fast i jordmassen og beveger seg sammen med denne når det oppstår setninger i jordlaget. Det gir en indikasjon på hvilke setninger som finner sted der måleren er montert. Som ved måling i overflaten knyttes målerens høydenivå til faste referansepunkter i grunnen for å sikre målekvaliteten.
Hydrostatisk vaterpass
Hydrostatisk vaterpass (eller ”setningsslange”), utviklet av SGI i Sverige, er et populært verktøy for å vise setninger over tverrprofilet av fyllinger på myr.
I sin vanlige versjon legges et plastrør med diameter 50 mm på torvlagets overflate, på tvers av veglinjen, før fyllingsarbeidet begynner. Når masser fylles lagvis på myra og fyllingen setter seg trekkes en trykktransduktor gjennom røret for å måle hvordan det deformeres under fyllingen. Måleresultatene blir så referert til situasjonen da arbeidet startet og presentert som et tverrsnitt gjennom fyllingen. Dette kan brukes senere som grunnlag for oppmåling og kontroll av fyllinger.
Data fra måling med hydrostatisk vaterpass kan også brukes til å fastslå mengden av fyllmasse som har trengt ned i myra. En typisk tabell med måleresultater fra Island er vist her.
Når de virkelige setningene i hvert tverrnitt er kjent kan de sammenlignes med det setningsforløp geoteknikeren har forutsatt. Om nødvendig kan disse forutsetningene beregnes på nytt ved ”tilbakeberegning” av de teoretiske torvparametrene som ville ha gitt de virkelige setningene, slik at forutsetningene stemmer med det som virkelig har skjedd. Disse parametrene kan så brukes for å forutsi hvordan det belastede torvlaget vil oppføre seg senere.
9.2.2. Oppfølging av sideveis fortrengning
Vertikale setninger i fyllinger på myr følges nesten alltid av noe sideveis fortrengning i torvmassen bort fra det området som belastes. Denne sideveis fortrengningen kan føre at vertikale setninger i fyllingen øker med inntil 15 %, avhengig av torvart og dybde av torvlaget. Derfor er det fornuftig å måle slik fortrengning når den skjer. Vanligvis gjøres det ved å følge opp sideveis fortrengning på stedet og deretter ”tilbakeberegne” de resultater som registreres. På den måten kan en bedre anslå de totale virkningene.
Det finnes flere metoder som kan brukes til måling av sideveis fortrengning. Eksemplene nedenfor gir en oppsummering av de mest vanlige metodene som brukes i Den nordlige periferi.
Overflatemåling av sideveis fortrengning
Måling av sideveis fortrengning i overflaten skjer oftest med måleplugger som refererer seg til en utgangstilstand før arbeidet begynner, og som senere følges opp regelmessig med referanse til dette utgangspunktet. På enkleste måte kan det gjøres med en rekke plugger som slås ned i torvlagets overflate langs en siktelinje. Når belastning skjer kan en se hvor mye pluggene flytter seg i forhold til denne siktelinjen. Fordelen med en omhyggelig teknisk oppfølging er at den kan gi grunnlag for en nøyaktig rapport om alt som skjer, og som en kan stole på i tilfelle uenighet om kontraktsforhold. Det kan også gi mulighet for analyser av horisontale forskyvninger og eventuell heving av terrengoverflaten som skyldes dette.
Dybdemåling av sideveis fortrengning
Måling av sideveis fortrengning inne i torvmassen under overflaten gjøres vanligvis med avbøyningsmåler eller inklinometer. Det er mange typer slike målere i markedet (se “Field Instrumentation in Geotechnical Engineering” av T.H. Hanna, 1985, for en god oversikt).
Inklinometeret monteres som regel ved foten av fyllingsskråningen. Men det kan også monteres andre steder for å følge opp virkninger av anleggsarbeidet. Resultater fra inklinometermålinger kan være spesielt verdifulle for å bli tidlig oppmerksom på store sideveis forskyvninger og varsle fare for ustabilitet.
Det mest vanlige måleinstrument i Den nordlige periferi er et inklinometer som er utviklet av Sveriges geotekniske forening. Ved denne metoden settes et plastrør med diameter 42 mm ned i torvmassen på målepunktet. Avbøyningen av røret måles deretter på fastsatte dybder med en sensor som føres ned i røret (som regel med 1-2 m intervaller avhengig av myras totale dybde). Røret er utstyrt med en oppstikkende spiss for å unngå at inklinometeret påvirkes av masser som setter seg når fyllingen belastes med nye masser.
Ved denne metoden måler sensoren den sideveis bevegelsen av røret i øyeblikket på målepunktet. Ut fra disse resultatene kan en framstille en modell av det bøyde røret ned gjennom torvlaget ved å summere ”øyeblikksmålingene” grafisk eller elektronisk.
9.2.3. Oppfølging av poretrykk
Poretrykk overvåkes vanligvis med poretrykkmålere (piezometer) montert inne i torvmassen. En rekke piezometre finnes i det geotekniske markedet, fra enkle standrør via hydrauliske, elektriske og pneumatiske varianter til den mer avanserte ”svingende streng”-måleren. Alle kan virke tilfredstillende, men responstiden er forskjellig, noe som kan være avgjørende for å få varsel om bruddfare.