De miljømessige vurderingene for veger på myr er stort sett de samme som ved andre vegarbeider, med noen få tillegg som en bør merke seg. De vanlige miljøvurderingene ved vegarbeid er omtalt i en særskilt ROADEX e-læringsleksjon om miljøspørsmål. I denne leksjonen omtales spesielle forhold som må tas i betraktning på veger bygget på torv.
Hovedutfordringen i alle forhold som omhandler torv er forvaltning og beskyttelse av lokale hydrologiske tilstanden, og spesielt hvordan vannstrømmen fungerer i og over torvlaget. En kan ikke overvurdere viktigheten og virkningene av myrvannet under og etter vegbyggingen. Å unnlate å ta hensyn til dette vil føre til alvorlige problemer.
En ubelastet torvmyr i naturlig tilstand består av to lag når det gjelder botaniske egenskaper:
- En “akrotelm”, det øvre levende laget, som har relativt høy permeabilitet for vann og variabelt vanninnhold. Det er rikt på torvdannende bakterier som krever lufttilgang og har en levende struktur av stadig mer plantemateriale.. Det meste av vannstrømmen i en torvmyr foregår i dette levende laget.
- En “katotelm”, det døde og råtnende laget under “akrotelmen”. Det har konstant vanninnhold og dårlig permeabilitet. Dette laget er alltid under vann og uten tilgang til luft. Det inneholder ikke torv som danner luftavhengige mikroorganismer.
Teppemyrene i de vestlige kystområdene i Den nordlige periferi kan utvikle “vannledninger” i “katotelmen”. Disse ledningene oppstår vanligvis når vann i grunnen strømmer langs mineraloverflaten under torvlaget. De kan senere utvikle seg til betydelige underjordiske vassdrag med inntil 1 m bredde. Hvis det bygges opp vanntrykk inne i disse ledningene kan de bryte sammen, noe som gir myrbrudd og torvskred i skråninger. Belastninger på toppen av torvlaget kan også bidra til at disse underjordiske vannledningene bryter sammen. Dette bør en huske på ved bygging på teppemyrer.
De fleste ROADEX-partnerne har en standardisert framgangsmåte ved planlegging av nye veger på torvgrunn. Typisk innhold i denne er:
- En oversiktsstudie for å klarlegge viktige forhold som må tas hensyn til når det gjelder miljøet – myrområdets hydrologi, dets plante- og dyreliv, vassdrag som finnes, drenering osv.
- En vurdering av miljøvirkninger av det foreslåtte vegprosjektet – hvordan vegbyggingen kan påvirke myras nåværende tilstand, og hvilke tiltak som må settes i verk på kort, mellomlang og lang sikt for å dempe eller avbøte virkningene. Det gjelder særlig eksisterende hydrologiske forhold, vern mot forurensing og tiltak for drenering av vegen.
- Avdempingstiltak – tiltak og metoder for å unngå, redusere eller avbøte negative virkninger som en kjenner til, samt å forsterke de positive virkningene.
I tillegg til vurderingen av miljøvirkninger er det stadig sterkere krav om geotekniske risikovurderinger for vegprosjekter i myrområder, for dermed å ta bedre vare på det sårbare myrmiljøet. Et viktig vurderingstema her er økt risiko for torvskred som kan skyldes bygging av ulike vegelementer. Prinsippet for geoteknisk risikovurdering omtales i kap. 4.
ROADEX anbefaler at vedlikehold og utbedring av eksisterende veger bør behandles på samme måte som bygging av ny veg når det gjelder miljøvirkninger. Men det faktum at vegen allerede finnes bør gjøre vurderingen enklere etter som vegen allerede er et etablert trekk i landskapet. Den eksisterende vegen kan også gi indikasjoner på hvordan nye tiltak vil påvirke miljøet.
Typiske forhold som bør vurderes ved vegarbeid i myrområder omfatter:
Avfall
Miljøvernmyndighetene krever vanligvis at graving og andre inngrep i myr bør holdes på et minimum der det er mulig, for dermed å unngå unødvendig avfallsproduksjon av torv og andre jordmasser. Jo mindre torvavfall som skapes, desto mindre omfattende vil vanligvis kontrolltiltakene for avfall være. Den beste måten for å håndtere torvavfall er å unngå at det produseres, ved å gjennomføre god planlegging og undersøkelser på stedet. Det bør være et mål å bruke mest mulig av torva om igjen i vegkonstruksjonen, f.eks. i landskapsutforming, og på den måten unngå at det skapes avfall.
Lagring
Lagring av torv på stedet bør være siste utvei. Det gjelder særlig lagring av bløte torvmasser. Torv som er utgravd har lav bæreevne og høyt vanninnhold. Når den lagres i et torvdeponi kan den utgjøre en reell fare for mennesker og dyr. Deponier bør derfor alltid inngjerdes. Det kan også være krav om godkjenning og/eller forhåndstillatelse fra lokale miljøvernmyndigheter.
Forurensing
Torv kan ha en ødeleggende virkning på bekker og vassdrag hvis den kommer ut i slike. Derfor bør en anstrenge seg for å unngå at det vaskes ut torv fra vegarbeidssteder eller deponier, slik at ikke utslipp ved et uhell skal forurense miljøet.
Torvskred
“Torvskred”, “myrbrudd” og “utglidning” er betegnelser som kan brukes for å beskrive uforutsigbare bevegelser i torvmasser. Slike hendelser er naturlige og skyldes vanligvis ugunstig vær, men de kan også bli utløst av anleggsarbeid. Typiske forhold som kan gjøre et område utsatt for torvskred er:
- torvlaget ligger på et underlag av leire eller mineraler med svært lav permeabilitet;
- sprekker eller åpninger som gir mulighet for drenering mellom myras overflate og undergrunnen;
- økt vanninnhold i torva på grunn av vannsig, grunnvannsstrøm, spylevann, rørledninger eller bekker.
En tilleggsfaktor som har vist seg å øke potensialet for torvskred er hvis det ligger en konveks bakkeskråning på nedsiden av stedet der skredet oppstår. Det har blitt klarlagt som en underliggende årsak til store torvskred som nylig har forekommet i Irland.
Oppsummering av kjent stoff om bevegelse i torvmasser: se ROADEX II-rapporten Guidelines for risk management of peat
- Torv er et høyst variabelt materiale uten noen garantier
- Bevegelser i torvmasser er en naturlig hendelse i et myrområde
- Bevegelser skjer under sterke regnskyll, ofte etter uvær om sommeren
- Brudd kan oppstå oftere når klimaet endres
- Det kan ikke forutsettes at en skråning som har vært stabil vil forbli stabil
- Miljøvirkningene av et brudd i torvmasser kan bli store
- Brudd oppstår ved at masser beveger seg i samme retning med samme hastighet
- Brudd oppstår i områder med svært våt torv
- Skader på det interne drenssystemet og høy grunnvannsstand er viktige faktorer
- Økt poretrykk reduserer skråningens stabilitet
- Brudd har en tendens til å oppstå tett over grensesnittet mellom torv og mineraljord
- I ekstreme tilfeller kan torv opptre som en væske og forflyttes i svært slake skråninger
- Måten anleggsarbeid utføres på kan ha stor betydning, f.eks. ved overbelastning
- Å bygge en veg tett inntil en konveks skråning/endring av skråning kan utløse brudd
- Graving under vegarbeid kan utløse brudd fordi skråningsfoten ikke lenger har støtte
- Vegbygging i et myrområde kan få det interne drenssystemet til å bryte sammen
- Lagring av torv kan utløse brudd