I ROADEX IV-prosjektet ble det i 2010-2011 utført en rekke demonstrasjonsprosjekter med dreneringanalyse i ROADEX-partnernes områder. Resultatene fra disse prosjektene gir en utmerket oversikt over dreneringsproblemer i hvert område. Som nevnt i tidligere kapitler er drenering som fungerer dårlig et vanlig problem i ROADEX-området. For å håndtere dette har hvert land utviklet litt forskjellig praksis som passer for deres spesielle topografiske forhold, jordarter, klima og anleggs- og vedlikeholdstradisjon når det gjelder veger. Denne leksjonen er en oppsummering av det arbeidet som ble utført i ROADEX, og den viser typiske dreneringsproblemer i hvert område. Landene presenteres i alfabetisk rekkefølge.
7.1 Grønland (Sisimut)
Klassifisering og statistikk
Eksempler på dreneringsklasser brukt i dreneringsanalyser i Sisimut på Grønland er vist på bildene nedenfor.
Generelt er dreneringen i brukbar stand i Sisimut tettsted. Ca. 41 % av den målte veglengden ble klassifisert i dreneringsklasse 1, mens 27 % ble klassifisert i klasse 3 (alvorlige mangler ved dreneringen).
Mangler ved dreneringen:
De største dreneringsproblemene i Sisimut tettsted er i grøfta på øvre side i sidebratt terreng. I noen skråninger er grøfta for grunn eller virker dårlig av andre årsaker, og i noen tilfeller er det ikke noe dreneringssystem i det hele tatt.
Noen deler av gatenettet har ikke noen form for dreneringssystem. I slike tilfeller vil ikke vann på vegdekket eller i overbygningen ha noen mulighet for å dreneres bort, og før eller senere vil det innestengte vannet føre til frostskader. Det gjelder spesielt i noen skjæringer.
Noen stikkrenner i avkjørsler er tettet med jord og avfall. I de fleste tilfellene trenger disse stikkrennene bare rensk. Men deres tilstand bør også kontrolleres, og de bør skiftes ut med nye der det trenges.
Spesielt:
Betonggrøfter er laget som sidedrenering i gatene i Sisimut sentrum. De fleste slike grøfter fungerer godt, men noen har fått skader og bør renskes og utbedres.
En smart dreneringsløsning er utviklet for de bratte gatene i Sisimut. “Trappetrinn” av betong er blitt montert i grøftebunnen for at vannet skal renne saktere nedover de bratte bakkene.
7.2 Finland
Klassifisering og statistikk
Eksempler på dreneringsklasser brukt i dreneringsanalyser i Finland er vist på bildene nedenfor.
Mangler ved dreneringen:
Som i de andre landene henger de mest vanlige dreneringsproblemene på det finske vegnettet sammen med vegens tverrprofil. De mest krevende av disse problemområdene er i skjæringer og i veggrøfter på øvre side av vegen i slike skjæringer.
Flatt og jevnt terreng kan også gi vanskeligheter på steder der det er fare for flom. Da kan vegoverbygningen bli mettet med vann, noe som kan føre til permanente deformasjoner.
Stikkrenner i private avkjørsler er spesielle tilfeller i Finland. Som nevnt i tidligere kapitler har eieren av avkjørselen vedlikeholdansvaret for slike stikkrenner i Finland. De kan gi problemer fordi disse private vegeierne ofte unnlater å ta ansvar for rensk av stikkrenna. Ganske ofte er også disse stikkrennene dårlig utført, for små eller de mangler fullstendig. Det fører til blokkeringer i dreneringssystemet og gir skader på hovedvegen.
Spesielt:
Flere dreneringsanalyser er utført i Nord-Finland gjennom årene. En er nå godt oppmerksom på hvor viktig dreneringen er og hva slags problemer som kan oppstå hvis dreneringen får lov til å forfalle. Arbeidet har spesielt vært rettet mot bedre dreneringsvedlikehold og kontinuerlig overvåking for å vite hvordan dreneringens tilstand utvikler seg. Dette har blitt godt dokumentert i ROADEX IV-prosjektet i Rovaniemi- og Kittiläområdene. I Rovaniemiområdet viste oppfølgingsregistreringer at bare 41 % av dreneringen var feilfri på strekninger med “spesielt vedlikehold”. Manglene var likevel små, og alvorlige problemer ble bare registrert på en 154 m lang delstrekning (dvs. 2 % av totallengden). Manglene skyldtes hovedsakelig utglidninger fra ytterskråninger ned i grøftebunnen, slik at vannstrømmen ble hindret. I noen tilfeller var det for dårlig fall i lengderetningen. En spesiell erfaring var at bestemmelsene i vedlikeholdskontrakten ikke hadde krav om at is skulle fjernes fra grøfta før vannet flommet inn på vegdekket. Dette er for sent, og hvis slikt tillates vil det oppstå store problemer.
Oppfølging av dreneringsvedlikeholdet i Kittiläområdet viste at bare 35 % av delstrekningene med “spesielt vedlikehold” hadde feilfri drenering. Små mangler ble påvist på 25 % av den observerte lengden. Som i Rovaniemiområdet skyldtes disse manglene utglidninger fra ytterskråningene ned i grøftebunnen slik at vannstrømmen ble hindret. Dårlige stikkrenner i avkjørsler og for dårlig fall i sidegrøftenes lengderetning ble også registrert. En kunne også se spesielle problemer der lange vegstrekninger krysset myrområder i Kittiläområdet. Utbedring av dreneringen var nesten umulig på disse stedene, og eneste løsning viste seg å være løfting av veglinjen.
7.3 Island
Klassifisering og statistikk
Eksempler på dreneringsklasser brukt i dreneringsanalyser i Island er vist på bildene nedenfor:
Den klart største delen av de registrerte vegstrekningene i Island ble klassifisert i dreneringsklasse 1. De omfattet 79 % av veglengden, mens bare 2 % av de registrerte vegene ble klassifisert i klasse 3. Dette viste tydelig at i gjennomsnitt var dreneringens tilstand mye bedre i Island enn i noen andre ROADEX-områder som ble undersøkt.
Gras- og torvkanter ble inndelt i to klasser: klasse 1 (ingen kanter), og klasse 2 (kanter finnes).
Bare 13 % av den registrerte veglengden hadde kanter, og i de fleste tilfeller førte ikke kantene til noen problemer for dreneringen.
Mangler ved dreneringen:
Mangler ved dreneringen i Island forekom hovedsakelig i sidebratt eller flatt terreng. På grunn av ustabile jordmasser oppstår noen steder utglidninger i grøfteskråninger, slik at vannstrømmen i grøfta hindres. I noen flate områder ble det registrert avløpsgrøfter med stillestående vann og mye vegetasjonsvekst. Videre var det noen steder kanter som hindret vannavrenning fra vegdekket.
Spesielt:
Dreneringssystemet og de lokale forholdene på det islandske vegnettet er ganske forskjellige fra de andre registrerte ROADEX-strekningene. De undersøkte vegene lå hovedsakelig på tørr eller vulkansk undergrunn uten dreneringsproblemer! På flere steder var grøftene plassert langt fra vegen (10-15 m). På mange vegstrekninger var det ferdselsveger for hester mellom vegen og grøfta. Disse hestevegene førte i noen tilfeller til redusert hastighet for vannstrømmen fra vegen til grøfta.
7.4 Irland
Detaljert informasjon om dreneringsanalyser som ble utført i Irland finnes i ROADEX IV-rapporten: “Summary of Drainage Analysis in Ireland, Roads N56 and N59”
Klassifisering og statistikk
Eksempler på dreneringsklasser brukt i dreneringsanalyser i Irland er vist på bildene nedenfor:
Av de to undersøkte vegene i Irland var dreneringen i bedre stand på veg N56 enn på veg N59. Størstedelen (68,4 %) av dreneringssystemet på veg N56 ble klassifisert i klasse 1, mens bare 8,1 % på denne vegen ble klassifisert i klasse 3. På veg N59 var tilstanden noe dårligere. Der ble bare 23,7 % klassifisert i dreneringsklasse 1.
På bildene nedenfor er vist eksempler på klassifisering av kanter i Irland.
Graskanter var vanlige i Irland. På veg N56 ble mesteparten av de registrerte kantene (55 %) klassifisert i klasse 1, mens 21,4 % var i klasse 3. PÅ veg N59 ble 34 % klassifisert i klasse 1 og 42 % i klasse 3.
Mangler ved dreneringen:
Dreneringssystemet for veger i Irland er annerledes enn i de nordiske landene der ROADEX-metoden for kartlegging av drenering opprinnelig ble utviklet. Typiske dreneringsproblemer i Irland viste seg å skyldes kanter som fungerer dårlig og trange skjæringer med bratte skråninger.
Spesielt:
Et spesielt trekk ved irske veger var steingjerdene nær vegen. Vanligvis fant en disse gjerdene langs gamle vegstrekninger som ikke er blitt oppgradert. Der det har vært vegutbedringer ser det ut til at gjerdene er fjernet. Vanligvis er slike gjerder svært gamle og i mange tilfeller helt tildekket av vegetasjon. Tilstanden for vegens drenering og vegdekket er som regel dårlig på slike strekninger.
7.5 Norge
Klassifisering og statistikk
På registrerte veger i Norge ble dreneringens tilstand delt inn i tre klasser: klasse 1 (god stand), klasse 2 (brukbar stand) og klasse 3 (dårlig stand). Eksempler på disse er vist på bildene nedenfor.
Grovt regnet ble 2/3 av de undersøkte strekningene klassifisert i dreneringsklasse 1. 15 % av vegene ble klassifisert i klasse 3, noe som er nok for å utløse behov for nytt vegdekke.
Kanter ble inndelt i to klasser for undersøkelsen: klasse 1 (ingen kanter), og klasse 2 (kanter finnes).
Det ble registrert kanter på 34 % av de undersøkte vegstrekningene, noe som er en ganske høy andel.
Mangler ved dreneringen:
Manglene ved dreneringen på de undersøkte vegene var mye de samme som i andre nordiske land der det ble gjort undersøkelser. Norge er et land med fjell og fjorder. Derfor ligger ofte vegene i sidebratt terreng (72 %). På grunn av store høydeforskjeller på tvers av vegprofilet kan skråningene i skjæringer bli svært bratte. Det kan igjen føre til dreneringsproblemer hvis ytterskråningene blir ustabile.
Spesielt:
Erosjon som skyldes vann langs kanten av vegdekket kan være et betydelig problem i sidebratt terreng når snøen smelter om våren.
7.6 Skottland, Highland
Detaljert informasjon om dreneringsanalyser som ble utført i Highland finnes i ROADEX IV-rapporten: “Summary of Drainage Analysis in the Scottish Highlands”.
Klassifisering og statistikk:
På registrerte veger i Highland ble dreneringens tilstand delt inn i tre klasser: klasse 1 (god stand), klasse 2 (brukbar stand) og klasse 3 (dårlig stand). Eksempler på disse er vist på bildene nedenfor.
Statistikk fra Highland viser at vegenes dreneringstilstand utgjør et stort problem. 1/3 av de undersøkte vegstrekningene ble klassifisert i klasse 3, dvs. alvorlige dreneringsproblemer. Bare 17 % hadde en feilfri tilstand som tilsvarte klasse 1.
Kanter ble inndelt i to klasser for undersøkelsen i Highland: klasse 1 (ingen kanter), og klasse 2 (kanter finnes).
Bare 15,5 % av de registrerte strekningene var uten kanter. Statistiske data både om drenering og kanter viser tydelig at gjennomsnittlig er dreneringen i dårlig stand på de undersøkte vegene i Highland.
Mangler ved dreneringen:
Årsakene til mangler ved dreneringen i Highland var stort sett de samme som i de andre ROADEX-landene der det ble gjort undersøkelser. I noen tilfeller skyldtes problemene vegprofilet, særlig i trange skjæringer og på øvre side av veger i sidebratt terreng. Gamle steingjerder langs vegen og høye vegetasjonskanter hindret også vannstrømmen.
Spesielt:
De registrerte kantene langs vegene i Highland var ganske høye. I Highland fjernes vanligvis slike kanter når vegen utbedres, men noen steder var de blitt etablert på nytt etter utbedringen.
7.7 Skottland, Hebridene (Western Isles)
Detaljert informasjon om dreneringsanalyser som ble utført på Hebridene finnes i ROADEX IV-rapporten “Summary of Drainage Analysis in the Western Isles, Scotland”.
Klassifisering og statistikk:
Som allerede nevnt ble dreneringens tilstand på undersøkte veger i Skottland delt inn i tre klasser: klasse 1 (god stand), klasse 2 (brukbar stand) og klasse 3 (dårlig stand). Eksempler på disse er vist på bildene nedenfor.
Sammenlignet med Highland var vegenes drenering på Hebridene i bedre stand. Et flertall av de undersøkte strekningene var i dreneringsklasse 1 (54 %). 1/4 av vegene ble klassifisert i klasse 3, som er en kritisk tilstand for vegdekkets levetid.
På Hebridene ble kanter langs vegene inndelt i tre klasser: klasse 1 (ingen kanter), klasse 2 (små kanter) og klasse 3 (betydelige kanter).
Analyseresultatene viste at at størstedelen av vegnettet på Hebridene hadde kanter. Den mest utbredte standardklassen for kanter var klasse 3 (59 %).
Mangler ved dreneringen:
Det største avviket på de undersøkte vegene på Hebridene,sammenlignet med vegene i nordiske land, var at kanter fortsatt var vanlige på eldre vegstrekninger, og at disse kantene var årsak til problemer. Kabler for telekommunikasjon og andre formål inne i kantene gjorde det vanskeligere å fjerne dem enn ved vanlige gras- og torvkanter. Ofte inneholdt ikke kantene tilstrekkelige utløp for vann, eller de utløpene som fantes var stengt. Noen utløp av betong var knust. På vegstrekninger som nylig var utbedret var dreneringen generelt i god stand. Grøftene hadde tilstrekkelig dybde og kantene var fjernet.
Spesielt:
Steingjerder langs vegen hindret vannavrenning fra vegen. Der var lange vegstrekninger på myr i snaut og treløst landskap.
7.8 Sverige
Detaljert informasjon om dreneringsanalyser som ble utført i Nord-Sverige finnes i ROADEX IV-rapporten: “Summary of Drainage Analysis in the Umeå Area, Sweden, Seasonal Tests, Tools for Outlet Ditch Inventory”. Resultater fra undersøkelser med laserskanner og termokamera er oppsummert i ROADEX IV-rapporten: “New Survey Techniques in Drainage Evaluation, Laser Scanner and Thermal Camera”
Klassifisering og statistikk
Eksempler på dreneringsklasser brukt i dreneringsanalyser i Sverige er vist på bildene nedenfor:
I analysen ble størstedelen av vegene klassifisert i dreneringsklasse 1. Dreneringen syntes å være dårligst på veg 540 i nordøst (hovedsakelig klasse 2 og 3). Den var best i det nordvestlige området (veg 363, 632 og 691), der den stort sett var i klasse 1. Disse vegene ligger for det meste på undergrunn av sand.
Mangler ved dreneringen:
De største dreneringsproblemene fantes i flatt og jevnt terreng, der vannet ble stående i grøftene. Avløpsgrøfter i slike flate områder manglet fall, og derfor rant ikke vannet bort fra vegområdet. Manglende eller tette stikkrenner i private avkjørsler var typiske dreneringsproblemer. Private hus og eiendommer tett inntil vegen skapte også vansker på grunn av dårlig plass for grøfter og utbedring av dreneringen.
Spesielt:
I Umeå Södra vedlikeholdsområde i Sverige ble det første demonstrasjonsprosjektet utført med bruk av laserskanner og termokamera som hjelpemidler for dreneringsanalyse. Begge metoder ga lovende resultater, spesielt bruk av laserskanner. En antar at dette vil ha en stor framtid i dreneringsanalyser og oppfølgingsundersøkelser, samt for kontroll av grøfterensk.
