Like and follow us on Facebook

5. Avgasser, karbonutslipp og klimaendringer

Den største kilden til karbonutslipp når det gjelder veger er trafikken. Det er alminnelig erkjent at den har en målbar effekt på klimaendringene. EU har et rammedirektiv om avfall som har som et hovedmål å redusere uskadelig avfall fra bygge- og rivevirksomhet med 70 % før 2020. Dette ventes oppnådd ved å resirkulere eller bruke på nytt de materialene som nå blir dumpet på fyllinger. De fleste ROADEX-land har lignende mål for reduksjon av avfall. Skottland har f.eks. sin “Climate Change Delivery Plan” som er fastsatt og kunngjort av den skotske regjeringen.

5.1. Hva er klimaendringer?

Ofte blander folk sammen vær og klima når de snakker om dette. Men “klima” er ikke det samme som “vær”. Klima er gjennomsnittsmønsteret for været i et bestemt område over en lang tidsperiode, noe som varierer av naturlige årsaker.


Gasser i naturen betyr mye for klimaendringer. Slike gasser virker som en felle. De reflekterer noe solenergi tilbake ut i verdensrommet, og fanger opp noe varme i atmosfæren. Det som betyr mest for et varmere klima er de gassene som omtales som “drivhusgasser”. Drivhusgasser (karbondioksid, metan og nitrogenoksid) oppstår i naturen og ved menneskelig aktivitet. Drivhusgassene fanger opp varme og varmer opp jordoverflaten. De virker slik som veggene i et drivhus. De slipper inn synlig lys og absorberer samtidig infrarød strålingsenergi utenfra, slik at drivhuset holdes varmt. Det er normalt med et lavt nivå av drivhusgasser. Uten dette ville jordens middeltemperatur ha vært -18°C. I dag er denne middeltemperaturen +15°C. Men menneskelig aktivitet har økt mengden av drivhusgasser i atmosfæren, noe som fører til “ekstra” oppvarming.

Avgasser fra trafikken plager et begrenset antall mennesker. Men problemet har to sider: Forurensing kan ha liten lokal betydning. Men den som sprer seg til atmosfæren kan ha virkning for større regioner og hele verden, dvs. at utslipp kan ha en betydelig større spredning.

Trafikken er hovedkilden for karbondioksid. Omtrent en femtedel av all karbondioksid i atmosfæren skyldes trafikk, og mengden øker. En liter bensin produserer 2350 g karbondioksid, og en liter diesel gir 2660 g. Karbondioksid er sluttproduktet i en fullstendig forbrenning. Mengden kan ikke reduseres ved å bruke katalysator. Eneste måte å redusere mengden av karbondioksid er å forbruke mindre drivstoff.


Tips for hvordan drivstofforbruket kan reduseres:

  • Unngå å starte en kald motor og unngå korte kjøreturer. Hvis motoren er varm bruker den mindre drivstoff.
  • For nye biler krever EU-bestemmelser at bilfabrikantene må offentliggjøre informasjon om drivstofforbruk og utslipp av CO2.
  • Dekktrykk; drivstofforbruket er høyere med lavt dekktrykk.
  • Kjøremønster; større fart enn 120 km/t øker drivstofforbruket sammenlignet med 80 km/t. Ved 80 km/t er forbruket 30 % lavere.

Referanser:

www.ymparisto.fi

http://ec.europa.eu/clima/sites/campaign/index.htm

5.2. Reduksjon av karbonutslipp

5.2.1 God planlegging og utforming

Planlegging, utforming og bruk av en veg har en kostnad i form av karbonutslipp. Det er viktig å være oppmerksom på “karbonkomponenten” i hver fase.


Følgende spørsmål bør stilles i prosjekteringsfasen:

  • Hvilken veglengde er det behov for? Lengen av en ny veg kan minimaliseres ved god planlegging og utforming. Det kan vurderes å bygge ei bru hvis vegen kan bli 1-2 km kortere. På dette stadiet vil kostnadene bli omtrent de samme, men karbonutslippet blir mindre.
  • Er det mulig å unngå inngrep i jordarter med høyt karboninnhold, som f.eks. myrområder? Hvis vegen går gjennom et myrområde kan det føre til nedbryting og frigjøring av karbon.
  • Hvor godt passer vegen inn i landskapet? Hva er behovet for graving eller nye materialer til overbygning eller fyllinger? Bratte skråninger bør unngås da de kan være årsak til erosjon.
  • Hva er det beste overflateprofilet for å unngå spordannelse og forfall i det øverste laget?

5.2.2 Valg av materialer og metoder

Mengden av materialer som brukes i et vegprosjekt har direkte innvirkning på prosjektets karbonutslipp (“fotavtrykk”). Den mest effektive måten for å bygge en veg er å redusere behovet for materialer og anleggsarbeid. Bygging av en helt ny veg bør unngås hvis det ikke er absolutt nødvendig. Veger bør prosjekteres og bygges med minst mulig materialbruk som trenges for å oppnå forutsatt standard. Men husk at vegen fortsatt skal være sterk nok for den bruk som er planlagt! Den nye ROADEX-metoden for prosjektering har vist seg godt egnet til å optimalisere bruken av vegmaterialer.


Gamle vegmaterialer bør brukes om igjen der det er mulig. Hvis eksisterende materialer i vegen kan brukes på nytt bør en undersøke at de ikke er forurenset med organisk materiale eller andre skadelige stoffer. “Unaturlige” resirkulerte produkter kan også brukes. F.eks. kan resirkulert “skumglass” brukes i isolasjonslag og lette fyllinger. Hvis gjenbruksmaterialer brukes må en ta transportlengden i betraktning. Lange avstander fører til store karbonutslipp. Hvis det skal bygges bruer på skogsveger anbefales at de bygges av tømmer. Tømmer er en netto “samlekum” for karbonutslipp. Det betyr at tømmer lagrer mer karbon under veksten enn det som frigjøres etter hogsten. F.eks. avgir 1 m3 stål  netto ca. 6 t  CO2 , og 1 m3 betong avgir netto ca. 0,5 t CO2. Tidspunkt for arbeidet er også viktig når veger skal bygges. Det anbefales at arbeidet utføres i tørt vær (men husk alltid at prosjekteringen må ta hensyn til at veger blir våte!).

5.2.3 Vedlikehold

Gode materialer i vegkroppen reduserer både vedlikeholdskostnader og karbonutslipp. Levetiden for en veg eller et lag i vegen er uten unntak lengre når det er brukt materialer av god kvalitet. Balansen mellom materialkvalitet, transportlengde og vedlikeholds/utbedringsfrekvens bør tas i betraktning når materialer skal velges. En kan minimalisere at materialer i grusveger vaskes bort eller fjernes med vinden ved å bruke harde materialer med gode oppsugingsegenskaper (dvs. nok finstoff). Bruk av vegsalt bør være minst mulig. Materialtap i slitelaget på grusveger øker behovet for vedlikehold. Materialtap kan også holdes på et minimum ved å bruke gode materialer, god prosjektering og gode vedlikeholdsrutiner. Særlig bør dreneringen holdes i god stand. Kulverter og stikkrenner må være godt dimensjonert, plassert, montert og vedlikeholdt for å minske faren for vannskader.


5.2.4 Utbedring

Undersøkelser av vegtilstanden før utbedringsprosjekter bør tenkes nøye gjennom. F.eks. gir målinger med georadar og fallodd nyttig informasjon om vegens nåværende tilstand. Med slik informasjon kan den mest hensiktsmessige utbedringen foretas på de riktige stedene. Overdrevne tiltak for “å være på den sikre side” bør alltid unngås.


5.2.5 Tidspunkt for bruk av vegen

Tidspunkt for bruk av vegen betyr noe for mengde karbonutslipp. F.eks. kan intensiv vegbruk om vinteren øke vedlikeholdskostnadene med 20 % i Skottland, mens et lignende trafikkmønster om vinteren kan være billigere i de nordiske landene der vegene er frosne. Men fryse-tinesituasjonene er forskjellige. I alle ROADEX-land er det viktig å minimalisere bruken av tunge kjøretøyer på vegene i fryse-tineperioder. Faren for skader, og dermed mer vedlikehold og utbedring, øker i teleløsningen om våren. Alle kjøretøyer bør rette seg etter hva som er tillatt aksellast og totalvekt for vedkommende veg, ellers kan omfanget av vegskader øke drastisk når kjøretøyer er overlastet. En god metode for å redusere skader på vegen er å bruke systemer som kontrollerer  og regulerer dekktrykket (forøvrig kjent som CTI-systemer). Andre forhold i bruken av vegene som kan bety noe for karbonutslippet er føreradferd, fart, og måten det lastes på. Alle disse faktorene betyr mye for vegens levetid og behovet for vedlikehold. Også bruk av “rekonvalesenstid” er et egnet virkemiddel for å opprettholde en god vegstandard.


Merk: De nevnte tiltakene er oppgitt å ha en positiv effekt på vegens karbonutslipp, og de gir også økonomisk gevinst. F.eks. vil driftskostnadene reduseres tilsvarende hvis materialbehovet blir mindre.

Andre referanser enn ROADEX informasjon og publikasjoner som er brukt i dette kapitlet: Dickerson, Nicoll and Perks: Reducing carbon emissions from forest-based civil engineering

5.3.  Eksempel: svensk skogsveg (Timmerleden)

I 2011 utførte ROADEX-prosjektet undersøkelser av miljøforhold og kostnader ved forsterkning av en skogsveg i Nord-Sverige.


“Timmerleden” skogsveg er ca. 50 km vest for byen Boden. Fire partnere (konsulenter) laget, uavhengig av hverandre, prosjektforslag for forsterkningsarbeidet,  og antatt utslipp av CO2 for hvert av disse ble beregnet til å være følgende:

• Konsulent A, 5113 m3 => 28 480 kg CO2

• Konsulent B, 5088 m3 => 29 360 kg CO2

• Konsulent C, 6750 m3 => 37 600 kg CO2

• ROADEX-metoden,  3526 m3 => 19 640 kg CO2

Ifølge det svenske Trafikverket kan de finansielle kostnadene for utslipp av CO2 settes til 1,50 SEK/kg (0,15 €/kg). Ved å bruke denne verdien ble kostnadene for CO2-utslipp for hvert forslag slik

• Konsulent A, 28 480 kg * 0.15 €/kg = 4 272 €

• Konsulent B, 29 360 kg * 0.15 €/kg = 4 404 €

• Konsulent C, 37 600 kg * 0.15 €/kg = 5 640 €

• ROADEX-løsningen, 19 640 kg * 0.15 €/kg = 2 946 €

Disse beregningene viser at god tilstandsvurdering av vegen med moderne registreringsmetoder kan minske materialbehovet og ha en positiv effekt på CO2-utslipp og kostnader.

SHARE:

Choose another lesson Back to Roadex Network