Vernete naturområder utgjør en svært viktig faktor når en skal planlegge utbedringer og vedlikeholdstiltak på lavtrafikkveger. Planleggere må være kjent med vernet natur av ulikt slag som kan bli berørt av vegtiltak. Denne leksjonen gir et sammendrag av vernet miljø som finnes i Den nordlige periferi.
3.1 Nasjonale naturparker
3.1.1 Generelt
Nasjonalparker er vernete områder som omfatter naturlige eller delvis naturlige landskap. Disse områdene er ment å ivareta menneskers behov for rekreasjon og fornøyelse, samt vern av dyreliv og annet miljø. De er beskyttet mot de fleste utbyggingstiltak. Slike områder eies vanligvis av staten. Verdens første nasjonalpark ble etablert i 1872, og i dag er det ca. 7000 nasjonalparker over hele jordkloden. Verdens største nasjonalpark finnes innenfor Den nordlige periferi. Nordøst-Grønland nasjonalpark ble opprettet i 1974.
Tanken bak disse store og mer eller mindre uberørte naturområdene er å bevare natur for nåtid og framtid. Å ødelegge eller gjøre inngrep i natur og steder av kulturell verdi er vanligvis forbudt. Et hovedformål for mange parker er å gi folk mulighet til oppleve skog og landlige områder. Særpregete natur- eller kulturområder kan bli bevart i naturparker og være beskyttet mot dyrking og annen vanlig bruk.
Nasjonalparkene i hvert ROADEX-land er omtalt nedenfor. Som tidligere omtales landene i alfabetisk rekkefølge.
Referanse: http://en.wikipedia.org/wiki/National_park
3.1.2 Grønland<
Det er bare en nasjonalpark på Grønland, men det er den største og nordligste nasjonalpark i verden. Nordøst-Grønland nasjonalpark dekker 972 000 km2.
Det mest typiske trekk ved denne parken er det store området med innlandsis. Men den omfatter også noen isfrie områder langs kysten og i nord. Parken har ingen fastboende befolkning. Dyrelivet nær kystområdene i parken består av moskus, isbjørn og hvalross, samt en rekke fuglearter.
Referanse: http://en.wikipedia.org/wiki/Northeast_Greenland_National_Park
3.1.3 Finland
Hovedtanken bak nasjonalparkene i Finland er å ta vare på de mest verdifulle naturområdene i landet, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Disse parkene er åpne for publikum. Bekvemmeligheter og tjenester, f.eks. guider, er ofte tilgjengelige. Det finske skog- og parkvesenet har tilsyn med med nasjonalparkene i Finland.
Det finnes i alt 37 nasjonalparker I Finland. Den største parken er Lemmenjoki (2850 km2). Den ligger i Nord-Finland i Inari og Kittilä kommuner. Lemmenjoki nasjonalpark er det største vernete villmarksområde i Europa.
Referanser:
http://www.luontoon.fi/RETKIKOHTEET/KANSALLISPUISTOT/Sivut/Default.aspx
http://fi.wikipedia.org/wiki/Lemmenjoki
http://fi.wikipedia.org/wiki/Lemmenjoen_kansallispuisto
3.1.4 Island
Det er tre nasjonalparker i Island: Snæfellsjökull, Vatnajökull og Þingvellir. Vatnajökull nasjonalpark er den største nasjonalpark i Europa (12 000 km2 ). Den dekker 12 % av Islands overflate. Vatnajökull nasjonalpark omfatter isbreen Vatnajökull, samt områdene Skaftafell og Jökulsárgljúfur. Skaftafell og Jökulsárgljúfur var tidligere egne nasjonalparker. De ble slått sammen i 2008 da Vatnajökull nasjonalpark ble opprettet.
Referanser:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_national_parks_of_Iceland
http://en.wikipedia.org/wiki/Vatnaj%C3%B6kull_National_Park
3.1.5 Irland
Det er seks nasjonalparker i Irland. Den største av disse (110 km2) er Ballycroy nasjonalpark i Mayo County. Ballycroy nasjonalpark er det største myrområdet i Europa. Dette området er også et spesielt verneområde og er en del av Natura 2000-nettverket. Typisk for dette området er teppelignende torvmyrer, bergklipper og elvehabitater. Det finnes også noen sjeldne planter og dyrearter i dette området.
Referanser:
http://en.wikipedia.org/wiki/National_Parks_in_the_Republic_of_Ireland
http://en.wikipedia.org/wiki/Ballycroy_National_Park
3.1.6 Norge
Norge har 33 nasjonalparker på fastlandet og 7 på Svalbard. Den største nasjonalparken på fastlandet er Hardangervidda (3422 km2), som dekker deler av Buskerud, Hordaland og Telemark fylker i det vestlige Norge. Den har et kaldt alpint klima hele året. Der finnes også en av Norges største isbreer. Det er også den største høysletten i Europa (en lett småkupert slette nesten uten markante høydeforskjeller i terrenget).
Typiske trekk ved dette området er øde heier uten trær, med tjern, innsjøer, bekker og elver. Øst- og vestsiden er forskjellige. Vestsiden er typisk fjellandskap med vidder av snaufjell, mens østsiden er flatere og har mer vegetasjon. Verdens største bestand av villrein finnes i dette området. Typisk flora er grove grasvekster, mose (særlig torvmose) og lav.
Referanser: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_national_parks_of_Norway
http://en.wikipedia.org/wiki/Hardangervidda
3.1.7 Skottland
Nasjonalparkenene i Skottland ble opprettet for å sikre en bedre forvaltning av noen av Skottlands mest særpregete og enestående områder når det gjelder natur og kulturarv. Parkene har følgende formål:
Parkene har følgende formål:
• å bevare og utvikle natur og kulturarv
• å fremme bærekraftig bruk av naturressursene i området
• å fremme publikums forståelse av og glede (heriblant gleden ved rekreasjon) over områdets spesielle kvaliteter
• å fremme sosial og økonomisk utvikling for lokalsamfunnene i området.
Det er to nasjonalparker i Skottland: “Loch Lomond and the Trossachs” nasjonalpark og Cairngorms nasjonalpark. “Loch Lomond and the Trossachs” er den fjerde største nasjonalpark (1865 km2) på De britiske øyer. Dette området består av mye fjell og innsjøer. Cairngorms nasjonalpark finnes i Nordøst-Skottland. Det er den største nasjonalparken (4528 km2) på De britiske øyer. Den dekker områdene Aberdeenshire, Moray, Highland, Angus, Perth og Kinross. Den har samme type landskap som Hardangervidda i Norge.
Referanser:
http://en.wikipedia.org/wiki/National_parks_of_Scotland http://en.wikipedia.org/wiki/Loch_Lomond_and_The_Trossachs_National_Park http://en.wikipedia.org/wiki/Cairngorms_National_Park
3.1.8 Sverige
Nasjonalparkene i Sverige ble opprettet for å vise spesielle biotoper i sin naturlige tilstand, og for å tilby vakre og særpregete omgivelser til besøkende. Nasjonalparkene gir også folk tilgjengelighet til skog og landlige områder. Miljøvernmyndighetene har ansvar for forvaltningen av svenske nasjonalparker og foreslår nye parker. Regelverket er forskjellig i ulike parker, men hovedregelen er at det er forbudt å skade eller ødelegge noe. Denne forpliktelsen gjelder også overalt på den svenske landsbygda som en del av retten til allmenn ferdsel.
Det er 29 nasjonalparker i Sverige. Den største er Padjelanta (1984 km2). Padjelanta er en del av Lapponia-området, som også består av tre andre parker og to naturreservater. Det er også en del av et UNESCO verdensarvområde. Det betyr at UNESCO (FN’s organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur) anser det for å ha en særlig kulturell og fysisk verdi.
Referanser:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_national_parks_of_Sweden#National_parks
http://en.wikipedia.org/wiki/Padjelanta
http://en.wikipedia.org/wiki/World_Heritage_Site
http://en.wikipedia.org/wiki/UNESCO www.naturvardsverket.se
3.2 Naturreservater
Naturreservater er vanligvis små, mer eller mindre uberørte områder som er opprettet for å verne spesielle biotoper. Alle ROADEX-land har naturreservater. Naturreservater bygger på tanken om å bevare biologisk mangfold og biotoper for spesielle arter, bevare verdifulle naturmiljøer, samt gi publikum tilgjengelighet til skog og landlige områder. Vanligvis er det ingen restriksjoner på tilgjengeligheten til naturreservater, men adgangen til jakt og fiske kan være begrenset. Et typisk naturreservat kan være opprettet for å ta vare på trekk i landskapet som rullesteinsåser, plantelunder med stort biologisk mangfold, uberørte skogsområder, naturlige minnesmerker, og strandområder.
F.eks. har Island flere naturreservater med restriksjoner mot utbyggingstiltak og publikums tilgjengelighet. De er opprettet for å beskytte landskapet og ville dyr og planter. Omfanget av restriksjoner varierer. F.eks. ligger et naturreservat i Island tett inntil en allmenn ferdselsrute, mens Hornstrandir i Nordvest-Island har restriksjoner mot byggverk og andre utviklingstiltak. Hornstrandir er imidlertid åpen for publikum.
Referanse: http://english.ust.is/National-Parks/Protectedareas/nature-reserves/
3.3 Natura 2000
Natura 2000 er et nettverk som omfatter de mest verdifulle habitater innenfor EU. Hensikten med Natura 2000-prosjektet er å sikre at Europas mest truede og verdifulle arter og habitater overlever på lang sikt. Det er ikke et system av strengt regulerte naturreservater der all menneskelig aktivitet er utelukket. Områdene finnes i de fleste medlemslandene, med det formål å få slutt på utryddelsen av arter og biotoper. Et mål for Natura 200 er å sikre at framtidig forvaltning av områdene blir bærekraftig, både økologisk og økonomisk.
I 2009 omfattet Natura 2000-prosjektet i alt 22 149 områder på land (dvs. 13,6 % av EU’s landområde) og 13 marine områder (131 459 km2). Antallet 2000-områder i ROADEX-landene er vist i tabellen. Norge og Grønland er ikke med i EU og omfattes ikke av Natura 2000.
| EU | Finland | Sweden | Ireland | Scotland | |
| Number of sites | 22 419 | 1715 | 3983 | 424 | 391 |
| Total area sites (km2) | 716 992 | 48 552 | 64 468 | 13 558 | 7877 |
Oversikt over steder og områder som omfattes av Natura 2000 i de ROADEX-land som er med i EU.
Referanser:
http://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000
http://www.scotland.gov.uk/Topics/Environment/Wildlife-Habitats/protectedareas/NATURA
Mer enn 900 arter og 170 biotoper er ansett som truet, sett fra et europeisk synspunkt. For hvert Natura 2000-område er det krav om en forvaltningsplan som viser detaljert hva som skal beskyttes. Et Natura 2000-område kan være hvilken som helst type biotop, fra åpne enger til fjell. Forvaltningsplanen må være i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt for Natura 2000-områder. Fra et vegbyggersynspunkt er det viktig å ta i betraktning hvilke tiltak som er tillatt, da tiltak som har merkbar innvirkning på miljøet i et Natura 2000-område må godkjennes av overordnet myndighet.
Som oppfølging av Natura 2000 vil det komme en rekke nye miljøplaner. En av disse er “Grønn infrastruktur”, som skal styrke økosystemer ved å utvikle en integrert arealforvaltning. Den har blitt lansert for å beskytte og gjenopprette Europas rike naturarv og motvirke at naturmiljøer går tapt eller blir oppsplittet. Planen tar sikte på å forbedre vilkårene for arter som forflytter seg, samt å binde sammen habitater som har blitt oppdelt av veger (transportkorridorer), intensiv arealbruk og utvidelse av urban bebyggelse.
Referanse:
http://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000
http://www.scotland.gov.uk/Topics/Environment/Wildlife-Habitats/protectedareas/NATURA
3.4 Fugle- og plantereservater
Et fuglereservat er et område som er utpekt for å beskytte fuglearter. Et fuglereservat kan også kalles et ornitologisk reservat. Et slikt område er et tilfluktssted for ville fugler. Hovedformålet med fuglereservater er å beskytte arter mot farer og utryddelse. Typiske trusler mot fuglereservater er jakt og ødeleggelse av habitatet. Fuglereservater kan også være egnete steder for fuglekikking. Vanligvis forvaltes slike reservater av ikke-kommersielle organisasjoner eller offentlige organer.
Referanse: http://en.wikipedia.org/wiki/Bird_reserve
Det er mange fuglereservater i ROADEX-landene, som hver har sitt karakteristiske fugleliv. F.eks. er det 55 områder på Grønland, 97 i Finland, 140 i Irland, 61 i Island, og 86 i Sverige. Norge er det ROADEX-land som har færrest fuglereservater, med bare ca. 50. Skottland har flest reservater, med ca. 180.
Referanse: www.birdlife.org
Områder med vernete planter kan være beskyttet mot de fleste vegtiltak, og vegingeniører må være fullt klar over slike områder når de planlegger, bygger og utbedrer veger. Skogsvegingeniører må være spesielt oppmerksomme på om det finnes truede plantearter. Registre og databaser som inneholder plantereservater har ofte begrenset tilgang på grunn av faren for at plantesamlere kan få rede på hvor truede arter finnes. Vegmyndighetene kan få tilgang til informasjon fra ansvarlig miljøvernmyndighet om hvor slike vernete områder er.
Andre referanser enn informasjon og publikasjoner fra ROADEX er angitt etter hvert kapitel.