2. Bestemmelser og vurderinger om miljøforhold

Denne leksjonen gir en generell oversikt over hvordan miljøspørsmål tas hensyn til hos vegadministrasjoner i ROADEX-landene. Leksjonen går ikke i dybden, men gir mer et hovedinntrykk av policy og retningslinjer som følges av de deltakende forvaltningsorganer. Det blir også gjort forsøk på å beskrive hvordan disse myndighetene bruker retningslinjene i praksis i sine prosjekter. Landene blir omtalt i alfabetisk rekkefølge.

2.1. Grønland

Grønland har for tiden ingen bestemmelser om miljøforhold knyttet til vegbygging. Retningslinjer som vil inkludere miljøspørsmål er under utarbeidelse.  Disse retningslinjene vil bli formalisert og satt i verk en gang senere.

Referanse: Janus Køster, sektionsingeniør, Ineqarnermut, Attaveqarnermut Angallanermullu Naalakkersuisoqarfik


2.2. Finland

Den finske vegadministrasjonen har sin egen miljøpolicy. Den sier at vegadministrasjonen skal gjennomføre og utvikle sin virksomhet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling. Administrasjonen har ansvaret for vegforvaltningen og de miljøvirkninger den medfører, og for sin del av vegtransportens virkning på miljøet. Miljøpolicyen består av fem hovedstrategier:

1. Vegadministrasjonen skal lære opp, veilede og motivere sine ansatte til å vise ansvar for miljø, helse, sikkerhet og økonomi. Det kreves at alle ansatte tar ansvar for å oppfylle miljømessige forpliktelser og mål innenfor deres eget arbeidsområde.

2. Vegadministrasjonen skal delta i planlegging av transportsystemet og samarbeide med alle involverte parter. Målet er å skape et transportsystem som bidrar til funksjonelle reisemønstre  og transportkjeder, samt til utvikling av en bærekraftig regional go kommunal struktur.

3. Nye go ombygde veger skal planlegges slik at de passer inn i omgivelsene go miljøet. Målet er å skape en sikker, funksjonell og attraktiv enhet. I innkjøpsprosesser til anlegg og vedlikehold vil det kreves at leverandørene gir pålitelig informasjon om miljøkvalitet for deres produkter og tjenester.

4. Vegadministrasjonen støtter intermodal transport. Driften av vegnettet skal foregå slik at det reduserer vegtrafikkens energiforbruk og skader på miljøet.

5. Oppnåelsen av forannevnte mål skal følges opp og evalueres, og resultatene skal gjøres kjent for publikum og myndigheter.


Finlands nasjonale miljøpolitikk inneholder beskrivelser av miljøvirkninger. I tillegg finnes det planer og programmer for miljøspørsmål i en rekke lover, forskrifter, bestemmelser og standarder. De er vanligvis svært generelle og gir ikke retningslinjer for hvilke vurderinger som bør gjøres. Derfor bruker ulike myndigheter bestemmelsene på forskjellige måter..

Den finske vegadministrasjonen har undersøkt miljøvirkningene av deres langtidsplaner siden slutten av 1980-årene, og det har vært arbeidet med å knytte miljøvurderinger til administrasjonens langtidsplan i form av fysiske mål. En har også forsøkt å gjøre driften av vegene bedre miljøtilpasset gjennom følgende tiltak:

• Reduksjon av energiforbruk på arbeidssteder

• Økt sortering av avfall

• Sikring av bedre planlegging av vegtransportsystemet i samarbeid med andre vegmyndigheter go interessenter

• Utførelse av tiltak for miljøtilpasning på eksisterende veger

• Kravspesifikasjoner for innkjøp

• Kravspesifikasjoner for anlegg go vedlikehold

• Kontroll av vegtrafikken

2.3. Island

Islands vegadministrasjon (Vegagerdin) har definert de viktigste miljøfaktorene innenfor sitt arbeidsfelt. På grunnlag av disse faktorene har Vegagerdin utformet en miljøpolicy med fastsatte mål. Policyens hovedmål er at vegene go trafikken skal fungere i harmoni med miljøet og samfunnet. Grunnlaget for miljøpolicyen er miljøstandard ISO 14001:2004 og systemer for miljøforvaltning innenfor den offentlige administrasjonen. Hovedfokus er lagt på at vegene skal bli en så naturlig del av miljøet som mulig. Bygging, vedlikehold og drift av veger skal ha minst mulig innvirkning på miljøet. En hovedintensjon er å redusere støy og bruk av forurensende materialer. Et godt eksempel er Vegagerdins restriksjoner på bruk av maling. I dag brukes bare vannbasert latexmaling til vegmerking.


Vegagerdin offentliggjør hvert år en miljørapport som gir en oversikt over systemet for miljøforvaltning og Vegagerdins viktigste aktiviteter når det gjelder miljøet. Vegagerdin fører et “våtmarksregnskap” som oversendes til miljøvernmyndighetene. Miljøvernmyndighetene gir råd om nødvendige gjenvinningstiltak for å minske skader på våtmarker som skyldes Vegagerdins veganlegg.

Vegagerdin utfører også praktiske tiltak for å verne lokalmiljøet. De deltar i gjenplanting (såing og gjødsling). De bidrar også til en rekke miljøtiltak som f.eks. gjenplanting av fyllinger med vegetasjon av ulike slag. Vegagerdins miljøpolicy omfatter også rehabilitering av massetak som har vært i bruk for vegformål.

Referanser:

http://www.vegagerdin.is/vefur2.nsf/Files/Our_Roads/$file/Our%20Roads.pdf

http://english.ust.is/infobase/pollution-prevention/

2.4. Irland

Den irske vegvesenet – National Road Authority (NRA) – har ansvaret for miljøretningslinjer i Irland. De sørger for at miljøhensyn integreres i nasjonal planlegging, bygging og drift av veger.


Irske miljøretningslinjer er basert på lovgivning om vurdering av miljøvirkninger  (Environmental Impact Assessment = EIA) go retningslinjer for styring av nasjonale vegprosjekter ( National Roads Project Management Guidelines = NRPMG). NRA har fastsatt en firetrinnsmodell for integrering av miljøhensyn (EIM). Det gjør det enklere å følge opp miljøspørsmål gjennom hele prosessen, ikke bare i den nasjonale vegplanleggingen, men også under bygging go drift. EIM består av følgende fire trinn:

Trinn 1

Utvikling av retningslinjer for planlegging av miljøvurderinger. Det første trinnet i EIM gir veiledning om hvordan en kan planlegge retningslinjer for vurdering av en rekke miljøhensyn.

Trinn 2

Retningslinjer for beste praksis i bygging.  Andre del av EIM gir veiledning om hvordan en kan utvikle beste praksis når det gjelder bygging. Hensikten er å gi råd om hvordan en kan identifisere og vurdere miljøvirkninger.

Trinn 3

Gjennomføringsplan for miljøtiltak. Tredje del av EIM gir informasjon til entreprenører om hvordan de skal utarbeide og sette i verk plan for gjennomføring av miljøtiltak.

Trinn 4

Evalueringer etter vurderingen av miljøvirkninger. Fjerde og siste del av EIM handler om det som skjer etter at vurderingen av miljøvirkninger er utført. Denne fasen omfatter rapporter om hvilke virkninger nasjonale vegprosjekter har hatt på ulike økosystemer. De kan brukes til å bekrefte eller revidere prognosemodeller som brukes for å anslå miljøvirkninger, noe som igjen kan bidra til å redusere slike virkninger ytterligere.

I EIM gjøres også særskilte vurderinger av forhold som kan knyttes opp mot klimaendringer.

Referanse: Vincent O’Malley: Irish National Roads Authority’s (NRA) Approach to the Integration of environmental issues into national road scheme planning, construction and operation.

2.5. Norge

Det norske vegvesenet (Statens vegvesen) har en miljøvisjon som krever at transport ikke skal være årsak til alvorlige skader på mennesker eller miljø. Det betyr:

  • Ikke noe menneske skal påføres alvorlig sykdom eller få alvorlig redusert livskvalitet.
  • Biologisk mangfold skal ikke reduseres eller påføres skader.
  • Viktige prosesser eller områder i naturen skal ikke påføres alvorlige skader.
  • Viktige kulturminner skal ikke skades eller ødelegges.

Statens vegvesen har et sektoransvar for miljøet når det gjelder planlegging av Europaveger og andre riksveger. Videre har de ansvar for å sikre at de deler av regjeringens miljøpolitikk som angår vegsektoren blir ivaretatt. Nasjonale retningslinjer for miljøsaker i Norge inngår i stortingsdokumenter, og rammene for norsk transportpolitikk er trukket opp i Nasjonal transportplan. Alle miljøtiltak følges opp i fireårige handlingsprogrammer. Statens vegvesen har utarbeidet retningslinjer og håndbøker som angir hvordan det skal tas hensyn til miljøet i planlegging, utvikling og daglig drift av vegnettet. Regionale miljøstrategier er utarbeidet for søndre, midtre go nordre regioner i Norge.

2.6. Skottland

Skottlands regjering fastlegger miljøpolitkken for Skottland. Her er målet å redusere miljøvirkninger gjennom effektiv styring av tiltak. Miljøpolitikken følger i hovedsak de rammer for bærekraftig utvikling som gjelder for hele UK. Den har fem prioriterte områder: bærekraftig forbruk og produksjon, klimaendringer og energi, vern av naturressurser, miljøforbedringer, og bærekraftige lokalsamfunn.


Skottlands regjering har fastsatt hva som er rimelige tiltak for å oppnå de prioriterte målene. Disse tiltakene er:

• Minimalisere avfall ved metoder for reduksjon, ombruk, reparasjon og gjenvinning.

• Bevare vannressurser og andre ressurser.

• Motvirke forurensing ved å unngå unødvendig bruk av farlige stoffer og ved effektiv styring av prosesser, aktiviteter og deponering der slike stoffer må brukes.

• Ta hensyn til miljøvirkninger ved kjøp av varer og tjenester.

• Effektivisere energibruk for å minimalisere utslipp av drivhusgasser.

• Øke bruken av bærekraftig transport både til dagpendling og tjenestereiser ? redusere reisebehovet.

• Beskytte og øke biologisk mangfold på statens eiendommer.

• Stille krav til personell og forretningsforbindelser om å følge all relevant lovgivning og øvrige krav om miljøet.

• Gjøre informasjon om miljøspørsmål åpent tilgjengelig for ansatte og publikum.

Den skotske miljøvernetaten (The Scottish Environment Protection Agency = SEPA) er    tilsynsmyndighet for miljøspørsmål i Skottland. Deres hovedoppgave er å beskytte og forbedre miljøet.

Referanser:

http://www.sepa.org.uk/about_us.aspx

http://www.scotland.gov.uk/Topics/Government/18823/GreenGovCon/Policy

2.7. Sverige

Miljøspørsmål i svensk vegbygging er regulert gjennom miljølovgivningen. Dette omfatter også “vurderingsregler” for byggearbeider:


Dette omfatter også «vurderingsregler» for byggearbeider :

• Alle involverte aktører har bevisbyrden for at nødvendige vurderinger er foretatt.

• Alle aktører må ha tilstrekkelig kunnskap for å gjøre tiltak slik at all skade motvirkes.

• Alle rimelige tiltak skal gjennomføres for å unngå skader.

• “Føre var”-prinsippet gjelder.

• Den best mulige teknologi skal velges innenfor rimelighetens grenser.

• Tiltak skal gjennomføres på steder som egner seg for dette.

• En skal vurdere bevaring og gjenbruk av materialer der det er mulig.

• Produktvalg – de minst skadelige produkter skal velges.

• Krav om miljømessige vurderinger gjelder innenfor rimelighetens grenser. Det er aktørens ansvar å påvise hva som kan være urimelig.

• Forurenseren skal alltid betale for skader som måtte oppstå.

For at gjennomføring av lovgivningen skal være mulig i praksis innenfor vegarbeid skal en beskrivelse av miljøvirkninger lages for alle vegtiltak. Her inngår en beskrivelse av vegprosjektet, alternative løsninger, miljøets kvalitet før tiltaket, arealbruk og trafikkforhold, virkninger hvis noen tiltak utelates, forventet miljøvirkning av tiltaket, og mål for å minske skadevirkninger av prosjektet. De forskjellige punkter som er nevnt foran gis ulik vekt avhengig av hvilket stadium i byggeprosessen som miljøbeskrivelsen gjelder for.

Det kreves at beskrivelsen av miljøvirkninger skal være en del av det endelige beslutningsgrunnlaget helt fram til at miljøvurderingene er innarbeidet i arbeidsplanen.

Referanses: Andre referanser enn informasjon og publikasjoner fra ROADEX er angitt etter hvert kapitel .

Choose another lesson Back to Roadex Network