Miljøspørsmål som angår vegprosjekter kommer vanligvis inn i prosjekteringsfasen, der en bør anstrenge seg for å beskytte naturmiljøet i nærheten mot uheldige virkninger av prosjektet. Det omfatter alt, deriblant dyr, planter, geologi og landskap, samt de prosesser i naturen som påvirker alt dette. Hvis dette kan gjøres med en tilstrekkelig dokumentasjon og informasjon vil det sannsynligvis komme færre innvendinger mot prosjektet.
Formålet med dette arbeidet bør være:
• Identifisering av arter eller spesielle steder innenfor prosjektområdet før en begynner bygging eller utbedring.
• Beskyttelse av disse artene og stedene i byggeperioden.
En svært viktig faktor ved planlegging av helt nye veger er å ta hensyn til mulige trekkveger for dyr som krysser den nye veglinjen, samt klarlegge hvilke tiltak som trenges for å sikre at dyrene kan krysse vegen på en trygg måte. Løsningen kan være å planlegge spesielle bruer eller underganger som passer for dyrene. Det vil bedre trafikksikkerheten og redusere antallet ville dyr som dør på vegen.
I prosjekteringsfasen er det viktig å utføre tilstrekkelige miljøutredninger for alle alternative tekniske løsninger for å anslå virkninger på naturmiljøet av hvert alternativ. Miljøutredninger er ikke alltid pålagt ved lov, men de er godt egnet til å få fram mulige virkninger allerede i prosjekteringsfasen. Når virkningene er kjent kan de brukes til å treffe gode beslutninger.
Der det er kjent at et område er følsomt bør en spesielt passe på at alle interesserte parter kjenner til hvor det finnes og hva det gjelder. Tiltak kan gjøres for å beskytte slike objekter fysisk. Et enkelt gjerde er noen ganger nok, mens mer omfattende beskyttelse kreves andre steder. Årstiden kan også være viktig for noen dyrearter. Fugler som ruger eller har kyllinger tidlig om sommeren kan være svært følsomme overfor forstyrrelser som grasklipping, mens problemet kan være borte hvis de samme fuglene trekker bort om høsten.
Vegprosjekter kan enkelte ganger gå gjennom områder som av ulike årsaker er fullt vernet i henhold til et vedtak om vern av natur. I slike tilfeller er det særlig viktig at alt arbeid skjer innenfor det godkjente vegområdet, og at en passer på at alle som er involvert kjenner til dette. Eksisterende parkeringsplasser bør brukes til parkering av kjøretøyer og lagring av utstyr, så langt mulig i samråd med naturvernmyndighetene. Sunn fornuft er ofte nok for å håndtere slike situasjoner. Hvis det er behov for bistand kan ansvarlige myndigheter konsulteres. De vil i sin tur ta kontakt med passende kompetansemiljøer hvis de finner det nødvendig.
Andre referanser enn ROADEX informasjon og publikasjoner som er brukt i dette kapitlet: www.ymparisto.fi